☰ Meny

Teambullshit?

6. desember 2012 av Jan Erlend

Hva er vel kleinere enn teambuilding? Dette fenomenet som herjet brorparten av alle bedrifter med mer enn 3 ansatte en gang på det sene 90-tallet. Rollespill, tillitsøvelser, kreativ problemløsning og alle slike events som får mange av oss til å grøsse og klaske flathanda i panna.

Bilde fra www.corporatedrummagic.com – seriøst, sida finnes.

Det er noe gammeldags ved det, en eim av noen som prøver for hardt. Bare selve ordet er litt ekkelt, og føles jappe-aktig og overfladisk. «Teambuilding» hører sammen med «coaching», «kick-off» og «event». Man ser for seg ledere med dyr frisyre og minst to birkebeinerritt bak seg, og disse gutta er crazy, sporty og annerledes. Her finner du sjefen som er en av gjengen. Han har dressjakke og penskjorta si godt pakka ned i dongeribuksa, og han har nettopp vært på seminar.

Formålet er å styrke samholdet, øke lojaliteten og gi de ansatte et avbrekk. Det er en utmerket tanke, men utførelsen kan være så som så. Det dukker opp mange teambuilding-historier: Om folk som skal stå i en ring og kjefte på en stein, om paintball-runder som ender med sykehusbesøk og ytterligere splid, og jeg har selv bivånet ledere som imiterer elefanter og sjiraffer med merkelig høy grad av innlevelse. Det blir konstruert, det blir noe som ikke har rot i virkeligheten. Det oppleves som én av årets tohundreogtredve arbeidsdager som er annerledes, uten grunn.

Her kommer nok en klisjé, men jeg har en følelse av at det er for få bedrifter som gjør det til en klisjé: Teambuilding (hvis man absolutt må bruke det ordet) foregår i det daglige. De ansatte i bedriften blir ikke magisk til en enhet fordi de har tevlet i makramé, trommet i ring og vært på fakirkurs. Det er de andre 229 arbeidsdagene som teller.

Og hvordan bygger man samhold og utvikler en felles forståelse for hvordan bedriften ønsker å være? Det er vanskelig å tro at det finnes en fasit på det spørsmålet. Dog tilsier all erfaring at åpen kommunikasjon er en god start. Og at alle ansatte, helt opp til øverste leder, bør ha det langt fremme i hodet: De som utgjør staben er forskjellige folk med forskjellige behov. Og her er det ingen som påstår at nytt krutt blir oppfunnet, men det er tydeligvis altfor lett å miste taket på akkurat denne idéen.

Å fake god stemning og samhold er uansett ingen oppskrift på suksess.
Vær ekte, vær oppmerksom og leken, så er man underveis.